Bør foreldre kunne nekte barna arv – pliktdel/testamente | Jussbloggen

Etter arveloven har barna rett på 2/3 av arven, evt. begrenset til 1 million kroner. Det er dette som kalles pliktdelsarven. Utover dette kan arvelater disponere formuen ved testamente som hun vil. Hovedbegrunnelsene bak reglene om pliktdelsarv er å motvirke at barna kjemper for foreldrenes gunst, motvirke press fra foreldrene om valg av f.eks utdanning og ektefelle og å sikre barna økonomisk (foreldres forsørgelsesplikt).

I Dine Penger i dag kan vi lese om advokat Audhild Freberg Iversen, spesialist på arverett, som mener at arvelater bør få disponere fritt ved testamente. Hun viser til at arveloven er gammel, og at reglene om pliktdel ble til i en tid der det var mer vanlig at også barna forsørget sine foreldre når de ble gamle og skrøpelige (i motsetning til dagens moderne samfunn, hvor vi bare sender en telex til nærmeste gamlehjem så de kan komme og hente dem). De stakkars barna er gjerne over 50 år og er etablerte selv, samt at reglene om pliktdel er sosialt urettfedig ved at pliktdelen på 1 million 2/3 vil spise opp det meste av disposisjonsretten for vanlige folk, mens den vil ha liten betydning for de mer bemidlede.

Baron Præben Von Aker-Brügge foreslår på sin side at vi opphever Grunnloven § 108 (“Ingen Grevskaber, Baronier, Stamhuse og Fideikommisser, maa for Eftertiden oprettes.”) og går tilbake til et samfunn der førstefødte sønn overtar hele sulamitten slik at familieformuen opprettholdes gjennom uendelige generasjoner.